Militæret

Her kan du få et lite innblikk i hvor fantastisk man kan ha det under førstegangtjenesten! Tiden etter rekrutten tilbrakte jeg i en HV-leir på Lutvann i Oslo hvor jeg hadde vakttjeneste; -etter min mening en av de beste tjenestene man kan få.

 

I ganske nøyaktig halvparten av 10 måneder befant jeg og fem andre grønnkledde seg i denne lille murbygningen, som forresten ble rikskjent i en episode av BigBrother på TV-Norge (selvfølgelig året etter at jeg var der...).


På grusbanen til venstre på bildet trente reporter Jannicke fra BigBrother vaktsoldatene som altså tilhørte kontingenten etter meg. Denne lille bygninga rommer utrolig nok to soverom, et bad, et bøttekott, et kjøkken, en stue og selvfølgelig et vaktlokale. Akkurat nok plass til at seks personer kan tilbringe næremere et halvt års tid der. Jeg skriver et halvt år, fordi vi var to vaktlag som var der annenhver uke. I friuka dro alle sammen hjem for å slappe av til neste "knallharde" økt. ('o',)
 

Her er vaktbua i soloppgang på en annen tid av året.
 

Her er jeg på vakt, tydeligvis på en mindre hektisk tid på døgnet. Hva som egentlig gikk for seg her kan jeg ikke huske, men det var antageligvis noe morsomt... Til høyre er Geir, som var vaktkommandør for vårt vaktlag. En av tre meget hyggelige bergensere.
 


Her er de to andre bergenserne Til venstre Ole og til høyre Terje. De sitter egentlig og ser på TV, men i dette øyeblikk var det visst noe veldig interessant som dukket opp i et annet hjørne?

Dette er stua i vaktbua, også kalt "Sotrabue" for de som evt skjønner bergensk humor. Grunnen til mangelen på listverk er at vaktbua var et kontinuerlig oppussingsobjekt mens vi var der. Det var vaktsoldatene selv som pusset opp i ledige stunder, noe man skulle trodd det var mer enn nok av. Men oppussingen drøyet allikevel helt til dimmedag!

Døra til bøttekottet var veldig praktisk som tørkestativ for alt fra kluter og klær til dryppende våte flagg.

 


Stua før og etter nattas rengjøringsøkt. Legg merke til playstation-maskina til høyre på bordet. Playstation var en av de mest populære aktivitetene på Lutvann.

 


Her er stua sett fra kjøkkenet. Aligatoren på TVen var en gang kjæledegge(?) til en av befalet som bor i leiren. På gulvet står den aldri så praktiske videohylla. Den var i minste laget for å sette videokasettene med ryggen ut. Vil tro den står på gulvet den dag i dag.

Veggen over gardinbrettet ble visst glemt da vi malte...

 


Dette er kjøkkenkroken. Etter oppvaskbenken å dømme var bildet tatt tidlig på kvelden.

Til høyre er døra inn til det ene soverommet. Der var det veldig lett å sove når koppene skulle vaskes midt på natta!

Til venstre kan man se at vaktsoldatene tok oppussingen veldig seriøst. Alt treverk skulle sparkles før det ble malt. Sparklingen gikk forsåvidt greit, men jeg tror aldri vi malte over igjen.

 


Her er Christian på vakt. Han kom fra Rena leir når vaktlaget talte bare tre soldater etter dimmitering av den forrige kontingenten. Han hadde svart beret, han!

Christian bodde like i nærheten, og måtte lide mye p.g.a. dette når vaktskiftene ikke gikk helt som de skulle. De langtreisende måtte selvfølgelig prioriteres siden togavgangene var noe skjeldnere på langdistanse.

Tegneserier var alltid godt å finne når de lange nattevaktene ble for kjedelig. (Svarte firkanter skyldes sensurering.)

 

Fredrik var vaktlagets siste tilskudd. Han ankom Lutvann midt på vinteren en gang. Fredrik var en trønder med et godt øye til leirens mange kvinnelige soldater og befal. Tiden før vakta på Lutvann tilbrakte han i Garden på byens beste vestkant.
 


Vaktbuas lille bad ble hyppig brukt av HV-soldater før de skulle ut på øvelse. Dette til vaktsoldatenes store forargelse. Selv foretrakk vi å stikke innom befalsdassen i tilfeldig forbindelse med streifrundene.

(Fotografen var noe uheldig med bildet da han også måtte passe på å ikke vises i speilet...)

 

En stakkars trøtt nattevakt blir vekt til middag. Legg merke til søppelsekkene som dekker viduene på soverommet. Utrolig effektivt når man har behov for å sove til alle døgnets tider.