Designing The User Interface

Strategier for effektiv

menneske - maskin

kommunikasjon

Kapittel 1 – Menneskelige faktorer i interaktiv programvare

1.2 Mål for systemutvikling

Et godt rykte kommer ikke av store ord og lovnader eller reklamekampanjer, men fra funksjoner med god kvalitet designet etter nøye planlegging, kartlegging av brukernes behov og grundig testing.

Når et interaktivt system er godt designet blir brukergrensesnittet nesten usynlig. Dette gjør at brukerne kan konsentrere seg om arbeidet de skal utføre, heller enn hvordan dette skal utføres på systemet.

U.S. militære standard for menneskelig design kriterier:

• Oppnå nødvendig ytelse med operator, control, and maintenance personel
• Minimer behov for kunnskap og opplæringstid
• Oppnå nødvendig pålitelighet på kombinasjoner av personell – maksin
• Lag standarder på grensesnittdesign innenfor og på tvers av systemer

Analyser på hvilke oppgaver som skal utføres er viktig, fordi systemer med feilrettet funksjonalitet blir dårlig mottatt og lite brukt. Hvis man bommer på funksjonaliteten, hjelper det lite om systemet har et godt brukergrensesnitt.

For bred funksjonalitet er også et faremoment, fordi kompleksiteten fører til at systemet blir tungvint å bruke, og det blir unødvendig vanskelig å lære.

1.2.3 Standardisering, itegrering, konsistens og portabilitet

Standardisering referer til et standard brukergrensesnitt på tvers av flere applikasjoner.

Interasjon på tvers av programpakker og applikasjoner var et av designprinsippene i Unix. Kommandospråket var standardisert fra starten av, men nå er det mange konkurrerende grafiske brukergrensesnitt (GUI) som bygger på X og Motif standardene.

Konsistens brukes på kommandoer, setninger, knapper, layout, farger, osv. innenfor en applikasjon.

Portabilitet går på å konvertere data og dele filer mellom ulike programmer på forskjellige plattformer. Dette kan være et problem å oppnå, fordi vi har ulike skjermoppløsninger, fargemuligheter, pekeredskaper, filformat etc. Kompabilitet mellom ulike versjoner av et program kan også være problematisk, fordi vi ønsker å legge til nye funksjoner som den gamle versjonen ikke har støtte for.

1.3 Mål med brukergrensesnittdesign

Disse fem menneskelige faktorene er viktig i evaluering:

• Opplæringstid Hvor lang tid tar det for en typisk person fra en spesiell brukergruppe å lære å bruke relevante kommandoer for en spesiell oppgave?
• Hurtighet og ytelse Hvor lang tid tar det å utføre en spesiell oppgave?
• Antall feil av brukerne Hvor mange og hvilke feil gjør brukerne? Selv om tiden for å finne og rette opp feil inngår i hurtighet og ytelse, er feilraten så viktig at man bør evaluere dette spesielt.
• Hva som huskes over tid Hvor godt husker brukerne det de skal gjøre etter en time, en dag, en uke? Dette har en ganske stor sammenheng med opplæringstiden, og bruksfrekvensen gjør et stort utslag.
• Subjektive oppfatinger Hvor godt liker brukerne de forskjellige delene av systemet? Svarene kan man få ved intervju eller skriftlige brukerundersøkelser hvor skalaer for tilfredshet med systemet inngår. Man kan også bruke egne felt hvor brukerne fritt kan kommentere systemet.

1.4 Motiver for menneskelige faktorer i design

1.4.1 Livskritiske systemer

Eksempler på livskritiske systemer er flygerleder-systemer, kjernekraft reaktorer, base for romfart, politi- og brannvesen, militære operasjoner. Lang opplæringstid kan godtas mot at man oppnår god og feilfri ytelse, selv når brukerne er i stressede situasjoner. Subjektive oppfatinger er mindre viktig, fordi brukerene er godt motiverte når de bruker systemet. Brukerne husker hvordan systemet skal brukes, fordi hyppigheten er stor, og man har ofte øvelse.

1.4.2 Industrielle og komersielle systemer

Typiske eksempler er banker, forsikring, ordrebestillinger, lagerledelse, fly og hotellservice, bilutleie, kredittkort. Her har prisen stor betydning. Lavere pris kan være viktigere enn tilliten til systemet (?????, javel). Dete er dyrt å drive opplæring, så opplæringstiden må være lav.

Dersom man oppnår 10% mindre tid per transaksjon, får man 10% færre terminaler og 10% mindre utgifter i maskinvare.

1.4.3 Kontor, hjemme og underholdningssystemer

Eksempler: Tekstbehandling, automatiske transaksjoner, dataspill, undervisningsprogrammer, e-post, data-konferanse. Å velge rett funksjonalitet er vanskelig. Nybegynnere har størst behov for små og lette handlinger, men når erfaringen øker, øker behovet for større funksjonalitet og god ytelse. Man kan designe systemet slik at forskjellige brukere finner seg tilrette i det samme systemet ved å tilby varierte muligheter for samme handling. Pris er viktig pga stor konkurranse.

1.5 Tilpasning av menneskelige faktorer

Når ett desig ikke kan tilpasses et bredt spekter av brukere, kan flere versjoner/utgaver av samme program eller tilpasning av brukergrensesnittet gjøres tilgjengelig.

Folk har forskjellig utgangspunkt når de skal bruke et datasystem. Noen liker å bruke datamaskiner, mens andre ser mørkt på det. Det er påvist fundamentale forskjeller mellom kvinner og menn, men det er vanskelig å peke på hvilke eksakte forskjeller det dreier seg om. Kvinner liker ofte andre dataspill enn menn, selv om det finnes mange unntak til hver av dem.

Når det gjelder kontorsystemer endser ofte ikke menn reaksjonen en kvinne kan ha på kommandoer som KILL en fil og ABORT et program.

1.5.4 Kulturelle og internasjonale forskjeller

Det er ganske klart at brukere som har lært å lese kinesisk eller japansk vil skumlese en skjem på en annen måte enn brukere som har lært engelsk eller fransk. Når man skal standardisere et system internasjonalt, må man tenke over følgende punkter:

• Bokstaver, tall, spesialtegn
• Ventre-mot-høyre vs høyre-mot-venstre lesning og skriving
• Dato og tidformat
• Nummeriske format og valutaformat
• Vekt og mål
• Telefonnummer og adresser
• Navn og titler som Mr., Ms., Mme., M., Dr.
• Sikkerhetsregeler, nasjonale identifikasjoner, passnummer
• Bruk av store bokstaver og tegnsetting
• Sortering
• Ikoner, knapper og farger
• Grammatikk og stavelse

1.5.5 Brukere med funksjonshemming

• Presenter prosedyrer, henvisninger og verbale uttrykk på forskjellige nivåer, slik at de er tilgjengelige for svaksynte.
• Design tilbakemeldingen slik at brukerne skjønner hvorfor feil oppstår og ikke bare at en feil har oppstått.
• Tilpass brukergrensesnittet til brukernes mentale modeller av lignende systemer.

1.6 Mål for vårt fag

• Reduser angst for bruk av datamaskiner Selv om datamaskiner er mye brukt, finnes det folk som ikke liker eller klarer å bruke dem. Mange som ellers er kompetente personer, nekter å bruke datamaskiner. Noen eldre tar avstand fra hjelpemidler som bankterminaler og tekstbehandlere, fordi de er redde for å ødelegge maskinen eller gjøre fatale feil.
• Utvikling En nybegynner har et annet forhold til hvordan brukergrensesnittet bør være designet enn en som er ekspert. Når en nybegynner lærer mer og beveger seg mot å bli ekspert, vil han føle behov for å utføre ting raksere og ha tilgang til flere fasiliteter. En ekspertbruker misliker stor bruk av feilmeldinger, plagsomme hjelpefunksjoner og informerende tilbakemeldinger på hver minste funksjon.
• Direkte manipulasjon Et visuelt grensesnitt der brukerne opererer med objekter omtrent som i en virkelig verden. Denne typen grensesnitt er ekstremt populære. Nøye studier gir svar på hvordan et slikt grensesnitt må designes for at det skal være raskt og enkelt i bruk. Alle operasjoner må kunne reverseres.
• Inputenheter Design av nye inputenheter gir store muligheter for systemutvikling. Mange spesielle inputenheter blir laget: Touchscreen, penn, stemmestying, scanning av hornhinnen, datahanske, force-feedback joystick.
• Online hjelp Mange systemer tilbyr hjelp online, men vi vet lite om hvilken type hjelp som egner seg best for både nybegynnere og ekspertbrukere.
• Søk etter informasjon Surfing og søking etter informasjon på nettet blir stadig mer vanlig. Dette gir et økt press for å få effektive verktøy til å finne det man er ute etter. Brukerne har behov for å filtrere ut store mengder urelevant informasjon for å finne det de er ute etter uten å gå seg vill i den mengden som tilbys. Behovet for verktøy som søker etter tekst, bilder, lyd og video vil øke i tiden fremover.