Kapittel 6 – Direkte Manipulasjon og Virtuelle omgivelser

6.2 Eksempler på Direkte-Manipulasjons-systemer

Et godt eksempel på direkte manipulasjon er bilkjøring. Bildet får føreren gjennom frontruta. Når man utfører handlilngen (bruker bremse, gass, svinger), får man umiddelbare tilbakemelding ved at bildet gjennom frontruta forandres. Føreren slipper å gi kommandoer som SVING VENSTRE 36 GRADER.

6.2.1 Kommandolinje vs Fullskjermseditorer vs Tekstbehandling

Kriterier for WYSIWYG-editor:

• Vis en full side med tekst
• Vis dokumentet nøyaktig likt slik utskriften blir
• Tilby en markør som viser hvor handlingen foregår
• Kontroll av markør vha naturlige handlinger Piltaster eller andre pekeenheter som mus, joystick og grafisk tegnebrett.
• Bruk navngitte ikoner Bruk disse til ofte brukte funksjoner. Dette er et permanent menyvalg som minner brukeren om funksjonene og tilbyr rask handling.
• Vis resultat av handling umiddelbart Når brukeren trykker en tast, beveger på musa eller sentrerer teksten, skal resultatet vises umiddelbart.
• Tilby rask responstid og display En side full av tekst skal kunne oppdateres i en brøkdel av et sekund. Høy skjermfrekvens og rask responstid bidrar til økt tilfredstillelse av kraft og hurtighet.
• Tilby lett reversible handlinger Alle handlinger må kunne reverseres. En god angrefunksjon er å foretrekke. Når dette tilbys minsker man frykten for å gjøre noe galt hos brukerne.

6.2.6 Office-programmer

Undersøkelser viser at grensesnitt basert på direkte manipulasjon både er raskere å bruke, og fører til mindre feil enn kommandobasert brukergrensesnitt.

6.2.7 Andre eksempler på Dirkete Manipulasjon

Det som er vanskelig med å designe brukergrensesnitt basert på direkte manipulasjon, er å komme på modeller som er lik virkeligheten.

Forslag til bruk av direkte manipulasjon:

• Lære studenter om matematiske funksjoner ved å ha et display som tegner grafen til funksjonen. Studente kan bruke scrollbarer for å endre de ulike tallene i funksjonen. Grafen oppdateres umiddelbart når scrollbarene skifter verdi. På denne måten kan man se hvordan funksjonene og deres deriverte endrer seg når man endrer visse deler av funksjonen.
• Bruk av scrollbarer for å endre rød, grønn og blå komponent i farger gir en tilfredsstillende måte å utforske hvordan farger er oppbygd.

Direkte manipulasjon er attraktivt for brukerne fordi det er lett forståelig, raskt og morsomt i bruk. Hvis handlingene er enkle og angremuligheter er tilstede, blir frykten for systemet mindre, brukerne føler at de har kontroll, og tilfredsheten med systemet vil komme.

6.3 Forklaringer til Direkte Manipulasjon

6.3.1 Problemer med Direkte Manipulasjkon

• Direkte manipulasjon krever mye plass på skjermen, og kan føre til at verdifull informasjon ikke kan vises, eller at man må skrolle for å kunne se informasjonen. Dette krever mange handlinger og tar tid.
• For ekspertbrukere kan en liste med 50 filer være bedre enn en skjerm med 10 filer representert med ikon, der navnet er redusert for å tilpasses størrelsen på ikonet.
• Brukerne må lære betydningen av de visuelle objektene. Et ikon som gir betydning for designeren kan kreve en viss læretid hos noen brukere for å skjønne. Et ord krever ingen læretid.
• Brukere som benytter tastaturet mye, vil oppleve at det tar tid å flytte hånden mellom tastaturet og musa når dette må gjøres mye.

6.3.2 OAI-modellen & Direkte Manipulasjon

De viktigste kriteriene for Direkte Manipulasjon:

1. Meningsfull visuell representasjon av objekter og handlinger.
2. Fysisk handling eller klikking på knapper i stedet for komplekse syntaks.
3. Raske og reversible operasjoner hvor objekt og handling er synlig umiddelbart.

Ved bruk av kriteriene ovenfor, vil man kunne designe systemer hvor:

• Nybegynnere kan lære basisfunksjonene raskt. Det holder med å se en annen som bruker systemet.
• Feilmeldinger trengs nesten ikke.
• Brukerne kan med en gang se om det de gjør fører fram til det de ønsker. Dersom det ikke gjør det, kan man lett gå tilbake eller avbryte handlingen.
• Brukerne frykter systemet mindre, fordi det er forståelig og tilbyr lett reversible funksjoner.

Siden objektet som er i bruk vises, har brukeren tilgang til de handlingene som er aktuelt å utføre, via dette objektet.

6.4 Visuell tenking og ikoner

• Det nye visuelle brukergrensesnittet refereres ofte til under navnet WIMP, som står for Windows, Icons, Mouse, og Pull-Down Menu.
• På samme måte som at folk liker forskjellige typer biler, vil man merke behovet for et personlig visuelt brukergrensesnitt.
• Når man jobber med visuelle oppgaver kan det være mest hensiktsmessig å ha et visuelt grensesnitt, mens når man jobber med tekst kan det være mest hensiktsmessig å bruke tekstbaserte menyer.
• Noen handlinger er det lett å lage visuelle bilder til, mens med andre er det verre. Bruk av bilde og tekst samtidig kan derfor være best i noen tilfeller.

Ved designing av ikoner skal man tenke over følgende:

• Representer objektet eller handlingen på en måte som er kjent for de fleste.
• Begrens antall forskjellige ikoner.
• Gjør slik at ikonet står ut fra bakgrunnen.
• Vurder om systemet skal ha 3D ikoner. Dette er blikkfang, men kan også virke distraherende.
• Vær nøye med at et ikon som er valgt skal skille seg ut fra de andre som ikke er valgt.
• Lag hvert ikon litt forskjellig fra alle andre.
• Ikonene for sammenhørende funksjoner skal se ut som de hører sammen.
• Sørg for konsistent animering når objekter flyttes med dra-og-slipp metoden. Brukeren kan se hele ikonet, bare rammen til ikonet, en grå, gjennomsiktig eller svart versjon av ikonet.
• Benytt detaljer som økende skygge som representerer størrelse på fil, ramme som representerer antall filer i en mappe, farge som representerer alderen på et dokument (gradering innen samme grunnfarge), eller animasjon som viser hvor mye av et dokument som er ferdig utskrevet (for eksempel en folder som går gradvis inn i skriveren).
• Det er svært nyttig å kombinere ikoner for å representerer nye objekter eller handlinger, for eksempel flytting av fil mellom mapper, kaste fil i papirkurv, utskrift av dokument.

Firepunkters guide for designing av ikoner:

1. Leksikalsk kvalitet Maskinlaget merker – form på pixlene, farge, lys, blinking
2. Syntaks Utsende og bevegelse – linjer, mønster, størrelse, fasong
3. Semantikk Objekter som representeres – konkret vs. abstrakt, delvis vs. Fullstendig
4. Pragmatisk Generell leselighet, verktøy, identifiserbart, lett å huske, pent
5. Dynamisk Reaksjon på klikk – framheving, dra-og-slipp, kombinert

6.5 Programmering med Direkte Manipulasjon

• Noen profesjonelle TV-kamera tillater brukeren å programmere en sekvens av bevegelse, zooming osv, for så å kjøre dette ved senere anledninger.
• Noen tekstbehandlere tillater brukerne å programmere en rekke handlinger til senere bruk. Funksjonen kalles makro.
• Ofte kan roboter programmeres ved at man fysisk beveger delene på ulike måter. Robotene gjør de samme bevegelsene senere, bare mye raskere.

6.7 Direkte manipulasjon over avstander

Telemedisin er et relativt nytt begrep. Dette innebærer at legen befinner seg langt unna pasienten han opererer. Dette gjøres ved hjelp av et nettverk mellom legen og verktøyet som operer pasienten.

Noen kompliserte faktorer spiller inn:

• Tidsforskjeller Nettverket gjør at man får en tidsforskjell fra brukeren gjør en ting, til han får tilbakemelding. Datasignalet må gå over lange avstander, og dette tar litt tid. For eksempel hvis man gir en kommando for å flytte gjenstanden, kan det ta noen sekunder før dette faktisk skjer, og enda noen sekunder før man får tilbakemelding på at det har skjedd.
• Ufullstendig tilbakemelding Enheten som skal utføre handlingene har kanskje ikke tilstrekkelig med sensorer til at brukeren får tilbakemelding om alt som skjer i den grad han ville fått dersom han var fysisk tilstede.

6.8 Virtuelle omgivelser

De som designer flysimulatorer har benyttet en rekke triks for å lage en så realistisk opplevelse som mulig. Displayene i cockpiten ser ut som originale. Vinduene er erstattet av store høyoppløsningsskjermer, og realistiske lyder er lagt til. Vibrering og tilting ved stiging, svinging osv er laget ved hjelp av hydrauliske armer som beveger selve simulatoren.

Prinsippene for direkte manipulasjon og OAI modellen kan være til stor hjelp for dem som designer virtuelle miljøer. For å lage en bra virtuell opplevelse må man benytte ulike spesielle teknologier:

• Visuelt display Dataskjermer med normal størrelse dekker ikke større område enn en vinkel på 5 grader. Store skjermer kan dekke vinkler på mellom 20 og 30 grader. Briller eller hodemonterte display kan dekke en vinkel på 100 grader. Ved å tilføye sensorer som reagerer på bevegelse med nøyaktighet på 1 grads rotering kan man oppdatere bildet i brillene slik at brukeren opplever et synlig område på 360 grader når han snur seg rundt.
• Force feedback Håndkontroller med force feedback-funksjon gir brukeren tilbakemelding ved å riste eller gjøre motstand på forskjellige måter etter hva som skjer i det virtuelle miljøet.
• Lyd Lyd gjør at man kan få en mer realistisk opplevelse av en ball som spretter, hjerte som banker, vase som knuses. Dette har vært benyttet veldig lenge av spillprogrammerere.
• Nye sensasjoner Tilting og vibrering gir en virtuell virkelighet i en flysimulator. Kan en lignende metode brukes på for eksempel en virtuell berg og dal bane? Man kan da kjøre i 60, 600 eller 6000 km/t!!!